Intervjuteknikk

Intervjuet er ryggraden i alt journalistisk arbeid. Vi har sett hvordan det må gjøres på litt forskjellige måter for avis, web, radio og tv, men det er tross alt mange fellestrekk. Vi skal se på en klassifisering av intervjuer og antyde litt om hva som egner seg hvor, og vi skal gå igjennom måten å stille spørsmål på så vi kan få den informasjonen vi ønsker.

Intervjuteknikk

Faktaintervju

Alle saker trenger et faktaintervju. Med det mener vi konkrete spørsmål om hva som har skjedd, hvor mye noe koster, hvor mange mennesker dette angår, når det skjer og så videre. Uten at disse faktaene er på plass kan en journalist komme til å dumme seg helt ut. Vi bruker et faktaintervju når vi håper å få fram sensasjonelle og nye fakta eller innrømmelser fra intervjuobjektet. I de tilfellene den intervjuede er en ekspert eller en makthaver, kan du la vedkommende legge fram faktaene selv. Det gir større tyngde til saken. Men ofte er det bedre at journalisten lager en blokk, et sammendrag av faktaene som ikke framstår som et sitat. Særlig gjelder det i forhold til tv, hvor faktastoff må være veldig oppsiktsvekkende for å fange interessen til seerne.

Meningsintervju

Dette er den vanligste formen for intervju i bildemedier, og den typen stoff vi vanligvis siterer folk på. Normalt får man formidlet følelser og meninger når journalisten henviser til fakta. Hvis du lager flere korte meningsintervjuer, kan det få vist forskjellige holdninger til et spørsmål. Da sier vi at intervjuene gir "balanse".

Portrett-intervju

Gjennom et portrett-intervju kan du få fram personligheten til intervjuobjektet. I tillegg til vedkommendes reaksjoner og svar på forskjellige spørsmål av personlig art, får du vist hvordan hun eller han stiller seg til mer eller mindre "nøytrale" spørsmål. Hensikten er ofte at vi skal få et inntrykk av personen bak nyheten, så vanligvis holder vi oss unna fakta- og konfliktstoff. Portrett-intervjuene lages ofte som lange og dyptgående intervjuer. Under ferdiggjøringen plukker man ut godbitene og setter sammen et bilde av vedkommende. I aviser skrives de oftest som lørdags-features, mens på tv er dette vanligvis "lørdagsportrettet" som får lov til å oppta inntil fem minutter av sendingen. Noen personer har en så fascinerende historie å fortelle at vi ender opp med å lage et helt program med dem. Tar du en titt på program-oversikten ser du at det ikke gjelder mange mennesker.

Effektintervju

"Hva føler du nå?" er det viktigste kjennetegnet på et effektintervju. Her er alle pretensjoner om saklighet og faglig tyngde kastet, nå gjelder det rå følelser. Lenge var dette forbeholdt sportssendingene i radio og på tv, men avisene har kommet sterkt etter og utvidet bruksområdet til alt fra politikk til kriminalsaker. Så langt har dette gått at det i mange sammenhenger er opprettet kriseteam som blant annet har til oppgave å holde journalister borte fra ofre og involverte i ulykker.

Enquete; "Fem på gaten"

Når vi vil vite hva folket mener, tar vi med oss kamera og/eller penn ut på gaten. Så intervjuer vi et passende antall forbipasserende om dagens tema, klipper det hele pent sammen, og utgir det for noe i nærheten av folkets røst. ("Vox Populi" som enqueter også kalles.) Opplevelsen av at vi har fått se en representativt utvalg av folket i en enquete fester seg lett. Det hender sammen med at vi ikke alltid er like rasjonelt matematiske når vi forholder oss til mengder, vi opplever dem ofte som en - to - mange mange. En person er en mening, to personer er en debatt, mens tre eller fler føles som et ganske bredt utvalg av folkets meninger. Det er lett å glemme at et statistisk holdbart materiale krever minst 1024 svar, og selv da er feilmarginen +/- 2%.

Hvordan lage et riktig dårlig intervju:

Ikke les om emnet på forhånd. Ikke forbered deg.
Still lange og uklare spørsmål.
Ikke planlegg spørsmålene. Still dem på måfå.
Still spørsmål som gir opplagte svar.
Still spørsmål som opplagt ikke har noe svar.
Still spørsmål som bare gir ja eller nei-svar.
Still spørsmål om fakta du kan besvare bedre selv.
Still ledende spørsmål.
Still fantasifulle og hypotetiske spørsmål.
Vis intervjuobjektet at du er imot han eller henne.
Vis at du er uinteressert i svaret.
Hør ikke etter svaret
Legg frem den eksakte spørsmålsformuleringen på forhånd slik at intervjuobjektet kan pugge svarene.
Avbryt midt i svaret.
La oss høre en samtykkende mumling nå og da.

Spørsmålsformen

Det krever faktisk både konsentrasjon og trening å heve seg over dette nivået. Selv om vi vet hvordan vi skal stille spørsmål, er det for eksempel veldig lett å ende opp med ja-nei spørsmål. Hvis du prøver å intervjue et barn, så får du det svaret du ber om. Og det er ikke videre spennende med et intervju hvor alle svarene er ja eller nei. (Det må være et hvor intervjuobjektet svarer "vetikke" på innpust på alle spørsmål.)

Skal du ha svar som er fyldestgjørende og interessante, må du trene deg til å begynne alle spørsmålene i et intervju med:

Hvem (gjelder det?)
Hva (har hendt?)
Hvor (hendte det?)
Hvorfor (hendte det?)
Hvordan (hendte det?)
Når (hendte det?)

(Hva blir) kostnadene?
(Hva blir) konsekvensene?
(Blir det) konflikt?

Oppgave:
Gå ut i neste pause og snakk med en medstudent. Konsentrer deg om å begynne alle spørsmål med et av spørreordene ovenfor. Legg merke til hvordan svarene blir og om du får vedkommende til å fortelle mer enn vanlig.