Nettpublisering
Publisering på web
Tron Øgrim har provosert mange opp gjennom årene, og han har sagt mye vi bør lytte til. Blant annet har han pekt på hva som skjer når ny teknologi begynner å prege et samfunn, og hva som skal til før både kultur og struktur endrer seg. Når vi får ny teknologi, gjør vi til å begynne med den gamle jobben på den gamle måten, men med den nye teknologien. Etterhvert begynner vi å gjøre den gamle jobben på en ny måte. Den dagen vi begynner å bruke den nye teknologien til å gjøre helt nye og andre ting med, den dagen forandrer menneskene det samfunnet de lever i. Fram til slutten av åttitallet brukte vi datamaskinene til å gjøre den gamle jobben på omtrent samme måte som før, bare litt raskere. Så begynte PCene å bli så oppegående at vi kunne begynne å gjøre de gamle jobbene på nye måter, ikke minst ved at internett ble allment tilgjengelig på nittitallet. Nå står vi overfor en situasjon hvor vi begynner å bruke nettverkene og datamaskinene til helt nye ting, og da vil svært mange gamle sannheter falle bort.
Journalistikk i en ny tid
Vi har snakket om journalistikk som arbeidet med å velge ut hvilke hendelser vi ønsker å fortelle andre om. Denne portvokterrollen har til oppgave å til dels sile ut vesentlig informasjon fra strømmen av hendelser, og til dels å grave fram nye historier som skal fortelles. Disse oppgavene vil være enda mer nødvendige i fortsettelsen. En av visjonene for den nett-dominerte verden er at vi vil bli våre egne redaktører som bestemmer hvilket stoff vi vil vite mer om. Men da vil vi bli enda mer avhengige av journalister som kan lete seg gjennom den dramatisk økende kunnskapen om hendelser over hele verden og velge ut de som er vesentlige nok til å fortelle videre. Det som gjør forståelsen av internetts egenart så komplisert, er at det har trekk fra alle de kjente mediene i måten det kan presentere saker på.
Mer enn avis
Nettet ligner aviser ved at det presenterer hovedtyngden av saker skriftlig. Det betyr at det er et medium som kan presentere stoffet dypere enn andre, og at informasjonen er lagret og gjenfinnbar. Men det går langt dypere enn avisene, fordi du nettopp kan gå til bakgrunnsstoffet for hendelsene og se dem i en sammenheng som du måtte gå på biblioteket for å kunne gjøre tidligere. Og i motsetning til avisene har nettet ingen tung produksjonsgang etter at stoffet er ferdig produsert, det kan være publisert for hele verden i løpet av få sekunder.
Mer enn radio
På den måten ligner det mer på radioens lettbenthet. Har du en telefon tilgjengelig, kan du lage en radiosending fra hvor som helst (så sant det er dekning for mobilen) om hva som helst når som helst. På samme måte kan du bruke telefonen til å legge ut informasjon på nettet. Men i motsetning til radioen er den informasjonen du legger ut varig, den krever ikke at lytterne hører sendingen i det den går på luften, men den kan gjenfinnes og brukes uten tidsbegrensninger.
Mer enn tv
Samtidig er nettet et visuelt medium med samme gjennomslagsmulighet som fjernsynet. Bilder, typografiske uttrykk og animasjoner gjør nettet levende, og med streaming media er vi over i neste generasjon av kringkasting. Men i motsetning til tv-sendinger kan du stoppe strømmen av video fra en mediaserver, gå tilbake og se ting en gang til, eller ta den pausen du trenger når noen "bare skal" prate litt, spise litt eller du må på do. (Snart slipper du å holde deg til reklamepausene.) Men nettet drar langt videre fra det tradisjonelle, lineære fjernsynsmediet. Du kan søke fram tidligere innslag og finne program som gir deg en bakgrunn for det du sitter og ser på, og med "hot spots" i tv-bildet kan du klikke deg fram til utfyllende stoff og shoppingmuligheter direkte fra programmet. Du kan ringe opp folk med videotelefon og se dem samtidig som dere diskuterer det dere ser på skjermen, du kan lagre de tingene du ønsker enten på din egen maskin eller som lenker til kildene ute på nettet på samme måte som vi gjør med websider i dag.
Disse mulighetene sprenger alle gamle rammer for hvordan et journalistisk arbeid skal presenteres. Samtidig åpner det for utallige nye oppgaver for journalister som vet å utnytte nettets tekniske muligheter.
Inntjening
Alt har vært gratis i nettets barndom. Folk har bare vært villige til å betale for å få tilgang til porno. Det har ikke vært nødvendig å betale for nyhetsstoff, og flere forsøk har vist at det er vanskelig å få folk til å betale abonnement for vanlige nettsider. Men med løsninger for mikro-betalinger kan det bli mer aktuelt. Der TeleText mislyktes på slutten av åttitallet på grunn av priser opp mot femten kroner for en liten skjermfull med informasjon, kan det bli mulig å tilby folk tilgang for noen få ører for hver side de leser. Hundre lesere gir lite økonomi, men blir det tusener begynner det å hjelpe. Lages sidene på engelsk, åpner det seg markeder med millioner av brukere, og da skal det ikke store bidrag til fra hver før det begynner å være interessant. Hvordan kan dette legges til rette journalistisk?
"Plukkfisken"
Der mediene tidligere har presentert samlede fremstillinger av de journalistiske produktene, kan vi komme til å se en oppsplitting i flere deler på nettet. Overskrift og ingress vil ha større viktighet enn før, fordi de vil bli presentert i flere nyhetsportaler, både ferdigsydde og private som er laget med "nyhetshunder" som samler artikler basert på de søkeordene du har oppgitt selv. Men i det leserne klikker seg videre, får de spørsmål om å betale noen øre for å lese selve artikkelen. Mens de leser den kan de få tilbud om å se mer av bakgrunnsstoffet for historien, eller til og med få tilsendt mere stoff som e-post. De sidene koster det litt mer å hente opp, men så lenge terskelen er svært lav er det muligheter for at leserne ikke vil stoppe, selv om det vil ta tid å venne folk til å betale for informasjonen på nettet. Oppsplittingen av artiklene i mindre deler gjør det også lettere å bruke trådløse håndterminaler til å lese nyheter. I lang tid fremover vil teleselskapene ta betalt for mengden av overførte data i stedet for oppkoblingstid, og da er det viktig at hver enkelt bruker får bestemme hva en skal betale for å kunne lese på terminalen.
Hyperlinker
Forholdet til kildene vil også endre seg. Muntlige kilder vil fremdeles kunne regne med pen behandling, men på grunn av den ekstreme mengden av informasjon blir jakten på og kravet til troverdighet sentral. De store mediekonsernene vil fortsatt ha mange kunder, fordi de har opparbeidet seg en tillit blant folk. Men utsagn som "etter det NRK har grunn til å tro" blir nok byttet ut med "fra sentrale kilder har NRK fått vite" eller kildene blir oppgitt med navns nevnelse. Det å kunne fremstå som et journalistisk etterrettelig medium i overfloden av informasjonstilbydere blir avgjørende. Ute på nettet vil det ikke bare finnes informasjon, men også desinformasjon og rent sprøyt i store mengder. Dermed er det viktig å kunne fremlegge bevisene for sannhetsgehalten i stoffet, eller også avsløre de upålitelige kildene som har ført folk bak lyset. Bakgrunnsstoff og lenker til andre historier internt i det samme mediekonsernet betyr flere penger i kassa, men det blir nødvendig med lenker ut til eksternt materiale også.
Redaksjonelt ansvar
Spørsmålet om et medium som har lenker til et annet materiale også får redaksjonelt ansvar for dette, kommer til å prege debatter i lang tid. Det skal godt gjøres å finne koblinger på nettet som ikke etter fem-seks ledd peker på materiale som enten er forbudt eller umoralsk i noens øyne. Skal da utgiveren av den første lenken holdes ansvarlig for dette? Eller blir saken som om vi anklaget Oslo Sporveier for et ran i London. Du tok jo trikken til flytoget, flytoget til flyplassen, flyet til London, tuben til sentrum og der ble du ranet! Det heter seg at et middels bruk på Vestlandet kan fø to voksne, fem barn, en hest, ti kyr og to advokater. Noe lignende kommer vi til å se i mange år rundt bruken av nettet.
Å skrive for web
Hva vil det da si å skrive så det egner seg for publisering på web? Så lang har vi pekt på at den tradisjonelle fremgangsmåten med Overskrift - Ingress - Brødtekst gjør en god jobb. Men vi må forberede oss på artikler som går mer i dybden, og stoff som i hovedsak er koblinger videre til kildene som er brukt. Skriv kort og lett, skjermteknologien vi har i dag gjør det vanskeligere å lese fra skjerm enn fra papir. I motsetning til leksjonene du sitter og leser nå, bør en artikkel på nettet ikke inneholde mer per dokument enn det som kan vises på to skjermhøyder i normal oppløsning. (800x600 eller 1024x768 pixler). Avisen USA Today begynte en fokusering på bruk av forklarende grafikk og kurver. Der kan web-journalistikk gå dem en høy gang ved å ha illustrasjoner som blir dynamisk oppdatert fra datagrunnlaget og vist ved hjelp av flash og java sånn at vi kan visualisere kompliserte sammenhenger. Og med en kraftig økning i båndbredde for de fleste nettbrukere kan vi utnytte flere medieelementer i mange saker. Men det journalistiske arbeidet kommer til å være det samme, og behovet for tilretteleggere kommer til å øke kraftig i årene som kommer.
Gå ut fra nyhetsoversikten i for eksempel www.startsiden.no og sammenlign hvordan forskjellige medier behandler de samme sakene. Legg særlig merke til forskjellene mellom de tradisjonelle mediebedriftene og de rent nettbaserte.