Skrive for avis

Journalistikk er et dynamisk fag som endrer seg ganske raskt. Det er underlig å lese artikler som ble skrevet for 20 år siden, og går vi tilbake til 1950-tallet var skrivemåten nesten komisk sett med våre øyne. Når vi hører klager på kriminal-journalistikken skulle vi sitere fra avisene på 1930-tallet som gjerne utbroderte blodige detaljer og oppgav fullt navn og adresse på de mistenkte. Det er ikke sikkert at alt var så mye bedre før i tiden.

Hvordan skrive for avis

Laerere

Fire studenter ved Søroff Insti-tuttet i Oslo vant 3,8 millioner kroner under en forelesning sist uke. Via en bookmaker på inter-nett hadde de satset 1.000 kroner på at NSB ville være så mye forsinket i januar at fore-leseren kom for sent hver dag. Når læreren kom en halv time for sent også den 31 januar ble det klart at de hadde vunnet.

- Takket være de kjedelige timene har vi brukt tiden til nyttigere ting som å gamble på nettet, sier Balde Dal. Han og de andre studentene har sikret både finansieringen av studiet og oppstarten av sine egne firma etter studieåret.
Ideen med å satse på NSBs manglende evne til å følge rutetabellene fikk de etter en høst med varierende fremmøte fra foreleserne. Noen mente at de burde satse på Sporveienes forsinkelser, men i dag er de glad for at de satset på at NSB ikke ville svikte dem.
- Multimedia betyr at vi lærer å bruke alle medier til vår fordel, og denne gangen lønte deg seg å ikke følge med i timen. Vanligvis bruker vi dagene til å legge kabal eller lese aviser på nettet, men etter at vi løste alle oppgavene på "Vil du bli millionær" uten å vinne noe bestemte vi oss for å satse virkelige penger, fortsetter Balde Dal.

Multimedia Designer studiet er et treårig studium som forbereder studentene på morgendagens arbeidsmarked. Etter to års studier vil kandidatene være aktuelle som ledere av større multimedie-prosjekter og dermed være høyt gasjerte. Det er nyttig å lære seg å leve litt godt allerede i studietiden, sier Nein Berhütte, en av de andre heldige studentene.

Studentene påpeker at de ikke er å bebreide for at de ikke følger med i undervisningen. Luften i klasserommet er så ren at de blir slått helt ut når de kommer inn fra den dårlige Osloluften. Underskudd på søvn etter hyggelige kvelder i røykfylte lokaler sammen med studiekamerater gjør at oksygen-overskuddet i undervisningsrommet setter kroppen i en tilnærmet dvaletilstand. Studentene har påpekt problemet overfor skolens ledelse uten å få gehør.
- I det minste burde vi få lov til å sette opp vinduene og slippe inn mere eksos, sier Nein Berhütte.

Søroff Instituttet er kjent for å ansette lærere med utseende-messige handicap. "De fleste ser ut som de er overkjørt av toget" sier Balde Dal, "en ser til og med ut som om han er overkjørt av en gressklipper" legger han til. Til tross for dette er studentene mer opptatt av stemmene til lærerne.
- Greit for meg at de ser ut som takras, men de behøver vel ikke skrike som tåkelurer hele tiden. Det blir jo umulig å sove i timene på den måten, sier Nein Berhütte.

Det er som oftest en klar arbeidsdeling i en redaksjon. Journalistene skriver artiklene redaksjonsmøtet har bestemt at skal prioriteres denne dagen. Redaktøren deltar på redaksjonsmøtet, og leser senere gjennom de artiklene journalistene vil være helt sikre på at ikke kan skape problemer. Den ferdig skrevne artikkelen ble tidligere sendt til typografene, men i dag går den via datanettet til dem som arbeider på desken. Der prioriteres sakene, forsidestoffet velges ut, og overskriftene blir utformet. Det er ikke alltid at de skrivende journalistene er like fornøyd med den behandlingen sakene deres får før de kommer på trykk. Men som oftest er den jobben som utføres på desken både samvittighetsfull og journalistisk solid som håndverk.

Utformingsmodeller

En ting de ser etter er måten artiklene er skrevet på. Skrivingen påvirkes av vaner og moter, men selvfølgelig mest av hvordan artikkelen skal brukes. Alt etter om stoffet er ment som et vanlig oppslag, en notis, kommentarstoff eller featurestoff følger utformingen visse modeller som har vist seg gode. Vi skal se på de to vanligste modellene for journalistisk arbeid.

Iskremen (Den omvendte pyramide)

På desken sitter de med en oversikt over den totale stoffmengden som skal ha plass i avisen den dagen. Både nyhetsbildet og annonsetilfanget varierer fra dag til dag, så det er et vanskelig puslespill å få alt på plass. Ofte er det ikke rom for alt en journalist har skrevet om en sak, noe som tvinger desken til å skjære ned på lengden på artikkelen. Dette har ført til at nyhetsstoff blir skrevet på en bestemt måte som kalles "Den Omvendte Pyramide" eller "Iskremen".

Det viktigste saksinnholdet må plasseres i begynnelsen av artikkelen, med bakgrunnsstoff og uttalelser i fortsettelsen. Saksinnhold som ikke er helt nødvendig for å forstå hendelsen plasseres lengre bak, og stilles "lagelig for hogg". Sammenlign hvordan to aviser samme dag behandler en artikkel fra Norsk Telegrambyrå. En større, riksdekkende avis vil sannsynligvis bare ta med begynnelsen av artikkelen, mens en mindre regionalavis trykker hele historien slik den kom fra NTB. Derfor kan vi sammenligne de forskjellige delene av atrikkelen med en iskrem. Overskriften er som det fristende røde kirsebæret på toppen; iøyenfallende og tiltrekkende. Ingressen er som isen over kremmerhuset, en fyldig men konsis presentasjon av det som finnes lengre ned. Brødteksten inneholder hele historien med fallende viktighet jo lengre ned vi kommer, på samme måte som kjeksen under en soft-is ikke er like spennende hele veien ned.

Dermed kan de som sitter på desken klippe bort slutten av artikkelen uten at det går ut over saksinnholdet. Plassen som er tilgjengelig avgjør hvor mye av brødteksten som kommer med. Disse helt praktiske vurderingene er avgjørende for oppbyggingen av de fleste artiklene som kommer på trykk i avisene.

Champanjeglasset (Fisken)

Men ikke alle artikler skal kjempe om plass på nyhetssidene. Særlig i helgene settes det av plass til artikkelstoff som skal kunne nytes i lange drag av leserne, og dette stoffet presenteres på måter som ligger tettere opp til vanlige dramaturgiske former. Selv om et lørdagsportrett er begrenset i størrelse, så vi snakker heller om modeller som "fisken" eller "champanjeglasset". På samme måte som en fisk har hode, kropp og hale, får en featurereportasje en innledning som er kort og fyndig, en hoveddel som inneholder stoff som er like viktig hele veien, og en avslutning som gir en ekstra snert til artikkelen.

Er sitatet rett?

Når vi siterer et intervjuobjekt er det viktig at vi gjør det på riktig måte. Ofte er et intervju så langt og inneholder så mange detaljer at journalisten heller trekker sammen informasjonen i en blokk; et avsnitt som bare inneholder den vesentligste informasjonen fra kilden. Da er det ikke vesentlig at ting gjengis ordrett, vi kan og bør inkludere opplysninger fra de andre kildene vi har for saken. Dersom vi ønsker å gjengi et utsagn fra intervjuobjektet kan vi gjøre det med en sitatstrek:

- Denne avisen har aldri klart å sitere meg rett!

Sitatstreken er et signal om at vi forsøker å gjengi et utsagn så nær opp til originalen som mulig, men at vi kan ha redigert innhold og lengde noe. Både lesere og intervjuobjekter opplever denne siteringsformen som nøyaktig, og det er noe av bakgrunnen for journalistenes rykte om å aldri høre etter men bare skrive det de vil høre. Hvis du skal gjengi et ordrett sitat må du gjøre slik:

"Jeg saksøker avisen dersom den siterer meg galt en gang til!"

Anførselstegnene angir at dette utsagnet er nøyaktig det intervjuobjektet har sagt. Ganske mange reelle injuriesaker har vist at du som journalist må kunne bevise at intervjuobjektet har sagt akkurat de ordene du har plassert mellom to anførselstegn. Selvfølgelig er dette detaljert pirk å skulle holde rede på, men det har kostet pressefolk store beløp å slurve med måten de har sitert kildene sine på.

Oppgave
Se på en artikkel i en regionalavis og finn ut hvordan den kan klippes ned bakfra. Vurder også hvordan artikkelen til høyre kan beskjæres uten at det går ut over selve saksfremstillingen.