Nyhetskriterier

Ulikheter

Kilder

Integritet

Vær Varsom

Skrive for avis

Oppbygging

Nettpublisering

Intervjuteknikk

TV-nyheter

A4-intervju

Allmen/Kommers

Journalistens kilder

Alle som har en journalist i sin omgangskrets, vet at det alltid finnes en liten antenne som værer etter det som kan være en sak. Med årene lærer de seg til å være litt diskret, men dersom det dukker opp en historie eller en opplevelse som kan ha underliggende årsaker, så begynner spørsmålene å komme. Det er en journalists jobb å kjenne igjen det som kan ha interesse ut over den lille kretsen av venner eller familie.

Personlige kontakter

Det første nivået i arbeidet med å grave opp nyheter er alltid samtalen med andre mennesker. Selv om det kan dukke opp i privat lag, er det til vanlig strukturert litt tydeligere. En journalist i en lokal nyhetsredaksjon vil ofte begynne dagen med en telefonrunde til de faste institusjonene. Politiet har ofte noe å rapportere, og brannvesenet kan forklare hva de rykket ut for i det siste døgnet. Det er vanlig at journalisten har kontakt med mennesker i forskjellige offentlige etater og kontorer, og disse blir oppringt mer eller mindre regelmessig. Kontakten med mulige kilder er avgjørende for en journalist. Dersom de ikke har kontakt med personer som fra tid til annen sitter inne med opplysninger om saksforhold som kan eller bør belyses i media, er det langt vanskeligere å finne frem til stoff som kan presenteres. Disse kontaktene gir av og til opplysninger de ikke vil bli sitert på, og da brukes klisjeene "etter det vi har grunn til å tro" eller "som avisen har fra informert hold". De vet også at anonymiteten vil bli respektert, for pressefolk er villige til å gå svært langt for å beskytte kildene sine.

Andre medier

I den daglige letingen etter nyheter er det vel så viktig å forholde seg til andre medier som tv, radio, web og riks-, regional- og lokalaviser. Mediene har hver sin styrke, og selv om en sak har vært behandlet i ett medium, kan det tilpasses et av de andre, og bli en spennende nyhetssak. Radioen har det umiddelbare og direktesendte i tid som sin styrke. Fjernsynet har opplevelsen og innlevelsen som hovedelement, mens avisene kan gå i dybden og gi sakene en grundigere behandling enn de andre. På web kan sakene ofte legges fram like raskt som på radio, og tilfanget av bakgrunnsstoff er overveldende. En sak som omtales i et riksmedium kan tilpasses lokale forhold ved å trekke inn nærmiljøet, og lokale saker kan ha dimensjoner som forsvarer en plass i riksmediene.

"Dagboken"

Alle redaksjoner har en dagbok hvor hendelser som knyttes opp til et bestemt dato eller tidspunkt blir notert ned. Det kan være fødselsdager eller jubileer, men også tidspunkt for møter i offentlige styrer og forvaltning. Der dukker det ofte opp saker som har konsekvenser for mange av leserne, og som derfor bør følges opp. Konserter og forestillinger kan inneholde elementer som kan presenteres, og styremøter, generalforsamlinger og medlemsmøter i organisasjoner og bedrifter likeså. Dagboken er god å falle tilbake på, og setter ofte reporterne på sporet av det som kan bli både små og store oppslag.

Postlister

Offentlighetsloven i Norge skal sikre borgerne innsyn i forvaltningen av landet vårt. Det mest konkrete utslaget av denne loven, er at alle som ønsker det, kan få tilsendt kopi av loggbøkene for inn- og utgående post fra alle offentlige organer. Disse postjournalene skal inneholde avsender og mottager, samt et kort beskrivelse av innholdet. Det meste som sendes er likegyldig for de fleste, men det er mange eksempler på at journalister har fått tak i gode saker gjennom nitid lesning av postjournaler. Ikke alle i forvaltningen er like begeistret for at allmennheten skal kunne se inn i det de arbeider med. Ofte opplever journalister at mange dokumenter som står omtalt i postjournalene, blir stemplet som hemmelige når journalisten ber om å få se dem. Politikerene har som uttalt mål at forvaltningen skal bli mer åpen, blant annet ved at mye av saksbehandlingen skal gjøres tilgjengelig via internett. Om vi kommer til å fortsatt oppleve at byråkratiet oppfører seg som i den gamle tv-serien "Javel, herr statsråd" og saboterer Stortinges ønsker gjenstår å se, men de viser betenkelige forsøk på å begrense offentlighetens innsyn i styringsverket.

Spesialkompetanse

I litt større redaksjoner vil journalistene få spesialområder som kultur, samferdsel eller kriminalstoff. Det vil ofte være tidsskrifter og magasiner som gir innsikt i stoffet, i tillegg til pressemeldinger, programmer, årsmeldinger osv. Ofte vil en journalist ha spesielle saker som han følger med på, og som han samler bakgrunnsstoff til. Når disse sakene så kommer opp på dagsorden, vil disse kunnskapene hjelpe journalisten med å skrive bedre og mer relevant.