Nyhetskriterier

Tramteaterets harselering med overskriftene i VG og Dagbladet er desverre mindre teoretisk enn vi skulle ønske. Redaktøren lærer sin nyansatte medarbeider hvordan skal prioritere sakene han skriver om, og hvordan han skal formulere seg for å tekkes sjefen. Journalistikk handler om å velge ut hvilke hendelser det er verd å fortelle om, og å presentere det på beste måte i det mediet man bruker. Det er forskjell på måten en sak formidles i avis, på web, i radio og i tv, og vi skal se på noen av de ulikhetene. Men vi skal begynne med å se på hvorfor enkelte hendelser blir til nyheter, når de fleste tingene som hender aldri blir omtalt noe sted.

Nyhetskriterier

Begrunnelsene for at en redaksjon velger å slå opp de sakene som får prege nyhetene en spesiell dag er svært varierende. I enkelte redaksjoner er det klare prinsipielle vurderinger som ligger til grunn, mens det andre steder er vurderinger som: "En nyhet skal være ny når den kommer til leseren." (Nyhetsredaktøren i Tønsberg Blad under en forelesning i Tønsberg i 1995.) Stresset og hastverket på desken må ikke undervurderes når vi snakker om hva som gjør at en sak blir hovedoppslag. Arbeidspresset er ofte så stort at tilfeldighetene og avstanden til deadline betyr mer enn fagets teoretiske overbygninger.

Allikevel er det mange som har forsøkt å definere hva som gjør en hendelse til en nyhet, ut over den enkle forutsetning at en journalist er til stede. Noen forskere velger å beskrive mer eller mindre objektive kriterier som de mener kjennetegner en nyhet:

- Walter Lippmann i 1924: En nyhet skal

a) vekke til live følelser hos leseren og
b) gi leseren sjanse til identifisering.
"Hva søker mottagerne i nyheten?"

- Henk Prakke: Nyhetsverdien er avhengig av

* Tidsavstand: - Hvor lenge er det siden?
* Kulturell avstand: - Angår det noen som ligner på meg?
* Geografisk avstand: - Hvor langt unna har det skjedd?

- Mogens Meilby i boken "Idé og research journalistikk":

* Sensasjon; Det usedvanlige, det uventede.
* Identifikasjon; Personifisering og miljø-nærhet eller kulturell nærhet.
* Vesentlighet; Betydning for leserens tilværelse.
* Konflikt; Strid mellom personer og interesser.
* Aktualitet; Det som nettopp har hendt, og det som er eller kan bli et alminnelig samtaleemne eller av andre grunner opptar leserne for tiden.

- Bård Michalsen ("Håndbok i mediekontakt"):

* En nyhet bør inneholde noe nytt. Begivenheten behøver ikke nødvendigvis være blodfersk i tid. Spørsmålet er om nyheten inneholder noe nytt for leseren, seeren eller lytteren av det aktuelle medium.
* En nyhet bør inneholde noe vesentlig. Hva som er vesentlig er basert på antagelser i redaksjonen om hva vedkommende mediums publikum synes er viktig og vesentlig.
* En nyhet bør inneholde noe interessant. Igjen er spørsmålet: Hva tror redaksjonen for det enkelte medium at mediets publikum vurderer som interessant?
* En nyhet skal inneholde sann informasjon.

- Michael Thorsen og Hans-Georg Møller ("TV journalistik"):

* Vesentlighet

Nyheten har betydning for det størst mulig antall seere.
Nyheten har livsviktig betydning for et mindre antall seere.

* Aktualitet

Nyheten handler om det som nettopp skjedde
Nyheten handler om noe tidstypisk
Nyheten handler om noe som opptar seerne akkurat nå
Nyheten er en solohistorie og skaper sin egen aktualitet.

* Identifikasjon
* Konflikt
* Det uventede.

- Andrew Boyd ("Broadcast Journalism. Techniques of Radio and TV News."):

* Proximity; nærhet til seerne
* Relevance; relevans for seerne, med konsekvenser for dem
* Immediacy; nærhet i tid, eller en helt ny vinkel på stoffet
* Interest; interessant for flest mulig seere på en gang
* Drama; dramatiske hendelser får fremtredende plass
* Entertainment; nyheter og underholdning passer som hånd i hanske.

Andre mener det er mer fruktbart å se på selve hendelsen og finne ulike faktorer ved den som gjør det sannsynlig at den vil bli en nyhet. Den mest omfattende listen over slike nyhetsfaktorer ble presentert av Johan Galtung og Mari Holmboe Ruge i artikkelen "The Structure of Foreign News" i Journal of Peace Research, 1965. De beskrev følgende sider ved en hendelse som kunne gjøre den til en nyhet:

: 1. Hvis utviklingstakten i hendelsen passer med rytmen til mediet.
2. Jo større omfang hendelsen har.
3. Jo klarere og mer utvetydig nyheten er.
4. Jo mer meningsfull nyheten er i mottakerlandet. Det henger blant annet sammen med kulturell nærhet.
5. Jo større samsvar det er mellom nyheten og de mentale forventningene blant publikum.
6. Jo mer uventet meldingen er.
7. Hvis det allerede har vært rapportert noe om hendelsen.
8. Hvis media har vært fylt opp av helt andre typer nyheter.
9. Hvis nyheten gjelder elitenasjoner.
10. Hvis nyheten gjelder elitepersoner.
11. Hvis nyhetene er en konsekvens av handlingene til et enkeltmenneske.
12. Hvis hendingene får sterke negative konsekvenser.

Flere har arbeidet med tanker langs samme linjer, med litt varierende prioritering:

- Knut Lindh ("Østenfor VG og vestenfor Blindern. Myter om nyheter"):: 1. Dess nærmere begivenheten er mottageren,
2. Dess flere av mottakerne nyheten får konsekvenser for,
3. Dess flere mennesker som er innblandet,
4. Dess flere mennesker en person representerer
5. Dess mer makt en person har,
6. Dess mer penger det er snakk om,
7. Dess mer uvanlig en begivenhet er,
8. Dess nærmere økonomisk og kulturelt samkvem Norge har med et land.
- Håkan Hvitfelt ("Nyheterna och Verkeligheten. Byggstenar till en teori."):: 1. Hendelsene utspiller seg innen saksområdene politikk og økonomi og lovbrudd og ulykker.
2. Hendelsene er ofte viktige og relevante.
3. Hendelsene handler om ulike former for avvik og ikke det normale og konstante.
4. Hendelsene utspiller seg på kort avstand i ulike dimensjoner til mediets spredningsområde.
5. Hendelsene er på forskjellige måter konsonante med journalistenes og publikums vurderinger.
6. Hendelsene handler om forskjellige eliter
7. Hendelsene er forståelige for de respektive nyhetsmedienes publikum.
I boka "Frå brevduer til satellittar" oppsummerer Øystein Sande både nyhetskriteriene og nyhetsfaktorene de andre har beskrevet:: 1. Aktualitet
2. Vesentlighet/informasjonsverdi
3. Nærhet/identifikasjon/personifisering
4. Sensasjon
5. Konflikt
6. Elite-person/-nasjon
7. Konsonans (Samsvar med forventninger)
8. Nyhetskontekst (Hva annet er det som skjer nå?)
9. Omfang.

Med så mange forsøk på å definere nyhetskriteriene, ser vi to ting: - For det første finnes det en del kriterier som går igjen i de fleste listene, og for det andre er det godt med rom for tolkninger. Det ser vi da også når vi sammenligner flere nyhetskilder på samme dag. Noen saker går igjen over hele fjøla, mens andre bare nevnes i ett medium. Og det er ikke bare kriterier som har med lokal tilknytning å gjøre som påvirker utvalget. Det er reelle forskjeller mellom redaksjonene. Og det er det som ligger til grunn for begrepet "den differensierte presse". Uten disse forskjellene ville det vært meningsløst med det mangfoldet av aviser, lokalradioer og tv-stasjoner vi har her i landet. Og det ligger også bak ordningen med pressestøtte som det går ut over vårt pensum å sette av plass til å drøfte.

Oppgave til diskusjon:
Ta for deg en forside fra en lokal eller regionalavis. Diskuter med medstudentene hvilke nyhetskriterier som ligger til grunn for de ulike sakene. Er dere enig i avisens prioritering av stoffet denne dagen?