Å komme igang
HDV er et opptaksformat utviklet av et konsortium av produsenter, med Sony, JVC, Canon og Sharp i spissen. Faktisk var det JVC som lanserte det første HVD-kameraet, GR-HD1 med én CCD.
Nå er det svært mange selskap som støtter HVD, inkludert Apple, Avid og Adobe. Du finner en komplett liste på http://www.hdv-info.org/.
HDV video formatet spiller inn High Definition video på en vanlig miniDV eller DVCAM tape. HDV-standarden opererer med to videooppløsninger: 720p og 1080i. HDV1080i gir fire ganger så høy oppløsning som vanlig DV. Den høyeste oppløsningen er imidlertid ikke ekte 1920 x 1080, slik HDTV-normen tilsier. Opptakene skjer i redusert oppløsning på 1440 x 1080 piksler.
For å kunne redigere HDV-opptak på PC må man benytte programvare som støtter High Definition Video. Selv om samme type videobånd benyttes, er det stor forskjell på hvordan dataene lagres. I DV-formatet er hver bilderute – 25 i sekundet i vårt europeiske PAL-format – for en separat enhet å regne. HDV-formatet trenger derimot høyre komprimeringsgrad på grunn av den høyere bildekvaliteten.
Derfor lagres HDV-dataene i MPEG2-format, der bare et fåtall bilderuter er selvstendige enheter. Bilderutene er egentlig sammenhengende grupper av bilder der mange av bilderutene relateres til nabobilderutene.
Bare dataene som representerer endring fra rute til rute, blir lagret. Det som er uforandret, lagres i form av en referanse til andre bilderuter. Derfor må hele den sammenhengende gruppen av bilder (group of pictures – GOP) gjennomgå en dekomprimerings/rekomprimeringsprosess og rendres om igjen for at stedene der man deler opp klipp og skjøter dem sammen med andre, ikke skal ødelegges.
De aller fleste videoredigeringsprogrammer og oppgraderinger som har vært lansert i senere tid, støtter HD, inkludert en rekke programmer i forbrukermarkedet.