Hva er en god ide?

Det er verd et forsøk å finne fram til kriterier som følger det vi kaller gode ideer. Når du spør hva folk forbinder med en god ide, svarer de ganske likt:

• Original
• Aktuell
• Gjennomførbar
• Engasjerende

Disse svarene fortjener at vi ser litt nærmere på hver av dem.

Original:

Folkeminnegranskere hevder at det bare finnes et lite antall grunnfortellinger som blir fortalt om og om igjen på nye måter. Forskjellige folk og kulturer former historien etter sine forestillinger, men grunnelementene er og blir den samme. Eventyret om Kvitebjørn kong Valemon som høres urnordisk ut, finnes i gresk mytologi som historien om Cupid og Psyche. Håpet om å finne den ufortalte historien er ikke så stort som man skulle ønske. Noen ideer er så lette å bli grepet av at de dukker opp så ofte at de blir til klisjeer.

Jordens undergang er nær; hun og han finner hverandre i sivilisasjonens siste øyeblikk og blir vitne til hvordan den går til grunne. I det de ser døden i øynene opplever de miraklet, og finner seg selv alene og nakne i den vakreste hage de har sett. Bortsett fra at litt lenger borte i hagen står det et tre hvor det kryper en slange.........

Aktuell:

En god ide må oppleves som aktuell for mottagerne for at de skal være interessert i å følge med. Men det betyr ikke at den behøver å handle om ting som tidsmessig er lagt til samtiden. Det er problemstillingene som må være aktuelle, se for eksempel på den interesse det har vært for hekseprossessene i middelalderen i miljøer som er opptatt av kvinners stilling i samfunnet! På den andre siden kan en gammel historie godt pakkes inn i en moderne klesdrakt og presenteres på nytt.

Shakespeares historie fra det gamle Italia om de to elskende som ikke får hverandre fordi de tilhører rivaliserende familier har blitt gjenfortalt på mange måter. Musicalen West Side Story har flyttet handlingen til New York på 1950-tallet, og til kampen mellom ungdomsgjengene i byen.

Gjennomførbar:

Først og fremst er det snakk om penger og ressursser. I filmen Ghandi hadde Attenborough over 200.000 statister i samme scene, og gjorde opptak med 15-20 kamera samtidig. For de fleste blir det ikke så lett å avlønne så mange statister, så man må velge andre løsninger. Datagrafikk og annet "juks og bedrag" benyttes til veldig mye mer enn vanlige seere er klar over. For oss som må begrense selv datagrafikken, må vi velge andre løsninger for å få fortalt samme historien. Hva med å legge på lyden av noe som høres ut som 200.000 mennesker, og så vise nærbilde av hovedpersonene hele tiden? Vi kommer også tilbake til muligheten for støtte fra forskjellige hold til arbeidet med multimedia-produkter.

Hvis du tilfeldigvis heter Steven Spielberg og kommer inn på et møterom og ber om 200 mill dollar til en film om en person du beundrer, er sjansen stor for at du får et ja. Historien om Schindlers liste ble da heller ikke den dummeste økonomisk sett. Men hvis du heter Bjørn Aas og er fagansvarlig i Noroff i Norge og stiller det samme spørsmålet, er sjansen stor for at du ville gå på hodet ut av lokalet ganske fort.

Engasjerende:

Hvis folk ikke blir engasjert, gidder de ikke følge med på historien. Men dette elementet er mer enn en selvfølgelighet, det rører ved selve nerven i det som løfter en ide opp fra det ordinære. Når noen blir presentert for en ide som har dette lille ekstra, så er det som om den starter en prossess i den som hører; de begynner å spinne videre på den, tenke på hvordan den kan utvikle seg, og blir smittet av ideen. Denne meddiktningen er kanskje det viktigste kravet til det som kan vise seg å være en ide som lykkes.

Skaff deg noen medspillere som du kan prøve ut ideene dine på. De må ikke være for like på deg selv, da vet du på forhånd hva de kommer til å si. Og de må være kreative nok til å være med og foreslå alternativer og "bygge ut" ideene du presenterer.