Film Scriptwriting

Kapittel nr. 5
DREIEBOKEN, OPPTAKSMANUS.

En dreiebok er en detaljert plan for gjennomføringen av en film. Spillefilmer følger nå "Master-scene manuskriptet", mens fakta-filmer fremdeles har to-spalters dreiebok eller storyboard. I større og større grad brukes storyboard fordi det gjør det lettere å visualisere gangen i historien.

Dreieboken er et instruksjonshefte for folkene foran og bak kamera. De foran skal vite hva de skal si og gjøre, og de bak hva de skal ta bilder av. Derfor skal dreieboken for all del ikke inneholde: A) bilder som forvirrer seerne, og B) instruksjoner som forvirrer skuespillerne/mannskapet.

For å oppnå dette må du lære deg å bryte opp handlingen; hvordan beskrive scenene; og hvordan sette opp en dreiebok i rett format.

1. Hvordan bryte opp en handling.

Lær deg å se filmen for deg i hodet, og bryt sekvensene ned til enkelt-scener. Det kan du lære ved: -å se en masse filmer og videoer, enten på kino eller hjemme i slow motion; -ved å følge redigering, og se enkelt-scener bli satt sammen til handling.

Tenk hele tiden "hva må jeg la publikum se nå?" Nærbilde, etablerende bilde, reaksjonsbilde?

Bryt spørsmålene ned til:

Hva prøver jeg å få sagt i dette bildet?
Hvordan passer denne scenen inn i det jeg prøver å få sagt i denne sekvensen, eller i hele filmen?
Hvilken handling formidler poenget mest overbevisende?
Glemmer jeg noe, utelater noe som bør være med?

Svaret er i et ord RELEVANS.

Visuell relevans og emosjonell relevans, beskrevet så det gir alle de andre som er involvert i filmen måter å kommunisere dette effektivt.

A. PROBLEMER MED VISUELL RELEVANS:

1. Dekningen må være funksjonell. Billedutsnittet må vise seerne det de trenger å se.
2. Dekningen må være logisk. Seernes nysgjerrighet, forventninger, ønsker må tilfredsstilles.
3. Dekningen må gi en illusjon av kontinuitet i handlingen.

Dette gjøres med handlingsklipp eller innkuttbilder. Handlingsklipp er klipp mellom to scener som har overlappende handling, klippet så handlingen ser kontinuerlig ut. Innkuttbilder viser noe helt annet enn forrige bilde.

Innkuttbildene brukes til å introdusere/fortsette parallell handling, til å forkorte tiden, eller til å skjule manglende kontinuitet.

B. Å BYGGE EMOSJONELL RELEVANS:

Scener som skaper de følelsene du vil publikum skal ha, er like viktig som de som viser dem det de bør se. Du gir følesmessig relevans ved å manipulere med:

1. Tiden. Tar du bort hendelser som ikke er vesentlige, fremhever du resten.
2. Vektlegging. Vis de detaljene/handlingene du vil fremheve.
3. Reaksjoner. Vis reaksjoner på handlingen, eller la det komme fram i lyden.

2. Hvordan beskrive en scene.

A. Hvordan kommer du inn i bildet?: Med store bokstaver forteller du overgangen til bildet. Kutt, fade, mix, wipe, digital effekt osv. Hvis du ikke skriver noe, går man ut fra at det skal være et kutt.
B. Hvilke forhold skal scenen taes opp under?: Tre ting skal opp: 1. Interiør (INT.) eller Eksteriør (EXT.), 2. Stedet (VERKSTED, SOVEROM, GATE, ELVEBREDD osv.) og 3. Tid (DAG eller NATT.) De skal skrives med STORE BOKSTAVER.
C. Hvilket nummer har scenen?: Scenene nummreres fra begynnelsen av filmen. Det hjelper både produsenten og klipperen til å finne fram.
D. Hvordan er billedutsnittet og hva er objektet?: BÅDE størrelsen og objektet i bildet må med.
E. Hva er kameraets posisjon?: Ta dette med dersom det skal være noe spesielt; høyt, lavt, skyter gjennom vinduet osv.
F. Hvilken handling ser vi?: Skjer noe? Beveger noen/noe seg? Ser vi noe spesielt?
G. Hva hører vi?: Kontentum, dialog, musikk, effekter?
H. Hvordan går vi ut av scenen?: Dette er det samme som A.