Treatment/synopsis er et kortfattet, tredjeperson, presens sammendrag av en film, nærmest en novelle. Hensikten er å få kjøtt på beina fra ideskissen for å gi er mer detaljert presentasjon av materialet og angrepsmåten. Det skal "selge" filmen til oppdragsgiver, og må skrives så det både begeistrer og informerer.
Ikke sett skrivemaskinen igang før hjernen er i gear. Tenk igjennom filmen ut fra tre linjer: Informasjonslinjen, Interesselinjen og Presentasjonsstrukturen.
Skal du selge, må du kjenne produktet. Du må gjøre skriftlig research, intervjuer og undersøkelser i marken.
Skriftlig research betyr å lese bøker, brosjyrer, kataloger, fagtidsskrift, årsrapporter. Les til du kan stille halvveis intelligente spørsmål om temaet.
Intervju research er først og fremst å bruke din faglige rådgiver. Virkeligheten er ofte anderledes enn lærebøkene, mye taes som en selvfølge. En fagmann vil kunne vise deg vei i dette.
Felt research er viktig. Er det mulig, så gjør det filmen handler om. Gode manus er basert på følelser, sanseopplevelser: syn, lyd, lukt, smak, hvor varm, hvor kald, hvor skremmende, hvor overveldende, hvor stakkarslig, hvor pirrende.
Research er en kontinuerlig prosess som ikke gjøres en gang for alle.
Dette er nevnt i kapittel 2. Uten en hovedpåstand er det vanskelig å lage og holde en tråd i filmen.
Skriv ned alle grunnene til at hovedpåstanden er sann. Sorter disse grunnene i en rekkefølge som er 1) logisk og 2) av stigende interesse. Det mest imponerende til slutt.
Rekkefølgen kan være kronologisk, etter rom og sted, fra enkelt til komplekst, fra spesielt til generelt, kjent til ukjent, problem til løsning, årsak til effekt osv.
Dette tar tid, men er det som skiller en proff fra en amatør.
"Bilder lyver ikke". Grunnlaget for et "bevis" er hvert enkelt tilfelle av saken. Derfor er det alltid sterkt å vise et tilfelle.
Tren deg i å uttrykke generelle vendinger med bilder. ("Åndelige makter" blir kirker og ritualer fra alle religioner.) Trekk generaliteter ut fra konkrete bilder. (Gettoer og barn i filler blir "fattigdommens nedbrytende virkning".) Lær deg å vise egenskaper med bilder.
Hensikten med interesselinjen er å fange og holde publikums oppmerksomhet. Egen-interesse, det iøyenfallende, sjokk, kontrast, det umulige, det uoppnåelige, det forbudte, det katastrofale, det selvmotsigende, det logiske men uventede osv. Men mest av alt ved å skape konflikt. Hvem vil vinne? -Spørsmålet får seerne til å engasjere seg.
EMPATI, medfølelse trenges for å holde oppmerksomheten. En karakter kan være hva som helst, levende eller ikke. Individer, grupper, objekter, fenomen, osv.
Karakteren må ha en lengsel, et ønske, et mål det strever mot, som det kommer opp i konflikter på vei til.
Kapittel 8 handler om å skape karakterer.
En fare for livet, en fare for lykken, en trussel mot verdigheten. Mange fler typer enn bare "blod og torden".
Du holder seernes interesse ved å vise kampen mellom lengsel og fare.
Sy sammen informasjonslinjen og interesselinjen. Pass på at konflikter du fletter inn må høre til i sammenhengen.
Rene informative filmer trenger sjelden noen interesselinje. Ideologiske budskap derimot, trenger en sterk interesselinje.
Sørg for at stoffet når publikum i den mest effektive rekkefølge.
Så... -Konklusjonen du trekker, poenget, intrykket du etterlater deg.
1. En audiovisuell "krok" som skal fange seernes interesse.
2. Slå fast hovedpåstanden, poenget oppdragsgiver vil ha fram.
"Hei!" trenger ikke nødvendigvis ropes høyt. Nysjerrighet, forandring og konsekvens fanger oppmerksomheten. La filmen vekke nysjerrigheten i de første bildene, bruk dem som springbrett til forandringer som har konsekvenser ....
Denne åpningen tvinger deg til å tenke på tema for filmen som noe dynamisk, utviklende, og ikke noe stillestående.
Hovedpåstanden må presenteres, gjerne som et spørsmål. Og først da har filmen startet.
Presenter del-påstandene i stigende orden av viktighet/intensitet/interesse. Aristoteles påviste at det som følger et klimaks enten er et større klimaks eller et antiklimaks.
Konklusjonen på filmen er en gjentagelse av hovedpåstanden. Som en hovedsetning som slår fast det du håper publikum sitter igjen med.
Effekter er en løsning på problemer du ikke kan komme rundt på annen måte. Frys handlingen, gjør den langsommere, la tiden gå mellom hvert bilde, legg på forskjellige bakgrunner, vis to bilder oppå hverandre, eller ved siden av hverandre, og hauger med andre effekter.
Skriv ut fra inspirasjonen, alt hulter til bulter med så mye entusiasme du kan oppdrive. Jakt på det som pirrer nysjerrigheten, begeistrer deg, tenner deg. Regler? Mønster? Struktur? Bruk dem som sjekkelister senere, ikke som regler for krativt arbeid.
Ikke skriv tørt og kjedelig. Presenter ideene så produsenten og oppdragsgiver blir istand til å oppleve sammen med seerne. Fortell hvordan du vil de skal reagere, de konklusjonene du vil de skal trekke.
Det finnes ikke noe spesiellt format for en synopse. Tilpass deg ditt behov,
eller produsentens ønsker.
© Noroff Mediegymnas
Forfatter Bjørn Aas