Film Scriptwriting

Kapittel 2
IDESKISSEN

En fakta-film, dokumentarfilm, er først og fremst laget for å informere og/eller påvirke og/eller inspirere.

Vanligvis lager manusforfatter først en ideskisse, så en film treatment
eller synopsis, selve manuset, og til sist dreieboken.

For å lage en ideskisse må du vite tema for den foreslåtte filmen, hensikten med den, og hvem som kommer til å se den. For å komme til klarhet i dette, bør du stille følgende ti spørsmål:

1: Hva er oppdragsgivers hensikt med å lage denne filmen?

Svært kort sagt: alltid misnøye, og et ønske om å forandre den nåværende situasjon. "Hvem vil du skal gjøre hva?" "Hvorfor blir denne filmen laget?" "Hva er det du prøver å vise?"
Få med både den uttalte hensikt og den egentlige hensikt. Det kan redde deg fra kostbare tabber, og kanskje hjelpe deg til å møte alle ønsker.

2: Hva er tema for filmen, og hva vil oppdragsgiver si om det?

Tema er det filmen handler om. Synsvinkel er oppdragsgivers subjektive holdning til temaet.
Finn fram til en KJERNEPÅSTAND; et klart, kortfattet utsagn om akkurat det poeng filmen skal selge til seerne.

3: Hvem vil han si det til?

Hvem målgruppen er, betyr mye for måten filmen legges opp på.

4: Hvor mye vet målgruppen om temaet fra før?

Vet de mye, kan filmen være rett på sak. Vet de lite, må du fange interessen og oppmerksomheten først.
Hvor mye de vet, kan du bare finne ut ved å spørre dem.

5: Hva vil oppdragsgiver at seerne skal gjøre når filmen er slutt?

Dette er et mye mer jordnært spørsmål enn bare hensikten med filmen.

6: Hva er filmens tekniske spesifikasjoner, og hvordan skal den brukes?

Lyd, farger, film, video, 16mm, 35mm, VHS, kringkasting? Hvordan skal målgruppen få sett filmen?

7: Hvor stort er budsjettet?

Dette er egentlig produsentens ansvar, men betyr svært mye for hva du kan foreslå i manuset.

8: Er det noen kostnader oppdragsgiver er spesielt innstilt på?

Yndlingsskuespilleren, en location som koster flesk o.l.

9: Hvem skal være din tekniske rådgiver?

DET FINNES INGEN FILM DU IKKE TRENGER TEKNISK RÅDGIVER FOR Å LAGE! Du trenger en som kjenner tema for filmen, og som kan være tilgjengelig med råd og vink underveis.

10: Hvem har det avgjørende ordet?

Få vedkommende til å skrive under kontrakten på jobben.

 

Film har følgende sterke sider:

Film og levende bilder er overlegent som kommunikasjonsmedium på en rekke områder:

• a) Film viser bevegelse.
• b) Film viser det øyet ikke kan se.
• c) Film går ut over tid og rom.
• d) Film gjør det mulig å plukke ut en nøyaktig målgruppe.
• e) Film kan vises igjen.
• f) Film gjentar nøyaktig.
• g) Film er visuell.
• h) Film kan ha farge og lyd.
• i) Film understreker, skaper følelser.
• j) Film kan gi ekstra oppmerksomhet.

Film har følgende svake sider:

Film og levende bilder har problemer med å vise en del ting tydelig. Disse problemområdene kan deles opp i i tre kategorier: objekt-faktorer, produksjons-faktorer og bruks-faktorer.

a) Objekt-faktorer:

• STATISKHET. Dvs. objektet rører ikke på seg.
• KOMPLEKSITET. Tema er for omfattende.
• SAMTIDIGHET. Det du skal vise foregår på for mange steder samtidig.
• LENGDE. Ikke alle handlinger lar seg tids-forkorte og fremdeles være meningsfulle.
• ABSTRAKSJONSNIVÅ. F. eks. kan det være vanskelig å billedlegge en statistisk analyse.

b) Produksjons-faktorer:

• PRIS. Den må stå i forhold til forventet inntjening.
• TEKNISKE VANSKELIGHETER. Hva som helst kan filmes, hvis du vil/kan betale det.
• TIDSPROBLEMER. Er det mulig å gjøre det du må på nøyaktid riktig tidspunkt?

c) Bruks-faktorer:

• MANGLENDE VISNINGS-MULIGHETER. Er det mulig å få vist den for målgruppen?
• MANGLENDE KOPIER. Finnes det nok tilgjengelige kopier av filmen?
• PROBLEMATISKE SEERE. Kan de forstå språket i filmen?

Av og til er det bedre å bruke tilgjengelige midler til å lage still-bilder, lys-bilder, en brosjyre eller et enkelt ark med instruksjoner.

 

Tre vanlige spørsmål:

1. Er det virkelig nødvendig å organisere en film fullt ut før opptakene begynner?

Uten at en enkelt person tenker igjennom filmen på forhånd, kastes tiden bort for hele opptaksteamet under opptak med den samme tenkingen.

2. Hindrer ikke en slik planlegging regissørens kreativitet, hans mulighet for improvisasjon, til å fange øyeblikkets innsikt og inspirasjon?

Regissøren har vært med på å utforme manuset, og skal improvisere innenfor de rammer det gir ham.

3. Hva gjør en manusforfatter som plutselig sitter der med en film hvor alle opptakene er gjort?

Begynn forfra med kjernepåstanden, men hold deg innenfor det materialet du har.

Hvordan bør en ideskisse se ut?

-Spør produsenten om å få en kopi av yndlings-skissen hans/hennes, og følg den. Hvis de ikke har noen, kan det være lurt å tenke på følgende:

• En ideskisse er skjelden mer enn en side lang.
• OVERSKRIFT: Få med at dette er en skisse, og arbeidstittelen på filmen.
• INNHOLDSBESKRIVELSE: hensikten med filmen, målgruppe, sammendrag av nøkkeldata/handling som skal med.
• SPESIFIKASJONER: lengde, farge, lyd, animasjon eller andre spesielle effekter (hvis det er noen).
• OPPTAKSPLAN: hvor og når opptakene skal gjøres.
• PRODUKSJONSPLAN: alle eventuelle deadlines, frem til og innkludert overleveringen av den ferdige filmen.
• BUDSJETT: de detaljer som er nødvendig.
• GODKJENNING: produsenten, oppdragsgiver, datoer.