Veldig mange manusforfattere har litt for lite å gjøre. For å kompensere på manglende inntekter i ventetiden, lager de en bok om det å skrive manus. Noen få bøker skiller seg ut.


Spillefilm-manus for Hollywood

Den viktigste for Hollywood er Syd Fields "Scriptwriting". Den har lagt en standard for hvordan et filmmanus skal skrives. Boka hans er så dominerende at knapt noen kan gjøre den jobben for Hollywood uten å følge hans skjema. Derfor skal vi bruke litt plass på Syd Fields ideer før vi går videre til litt mer aktuelle kandidater.

Han setter opp et svært skjematisk ideal for et manus. Hver side skal tilsvare omtrent ett minutt ferdig film, og alle manus skal være på 120 sider så det er noe å skjære ned på. Filmen skal bestå av en innledning, en midt og en slutt. I overgangene mellom delene av fortellingen lanserer Syd Field begrepet "plotpoint", som betyr dramatiske kursendringer i filmfortellingen. Etter en innledning; set-up; på 8 til 10 minutter skal det første plotpointet komme etter ca 30 minutter. Så følger confrontation; hoveddelen av filmen som varer fram til ca 90 minutter når neste plotpoint kommer. De siste tretti minuttene er resolution; klimakset i historien med løsningen på alle konfliktene.

Dette skjemaet brukes så rigid i filmindustrien at mange manuskonsulenter bare leser de ti første sidene, side 29-31, 89-91 og de ti siste sidene av et manus. Finner de ikke noe spennende der, sender de det i beste fall i retur med et "don't call us; we call you!" Det er ikke sikkert at Syd Field er så begeistret for denne anvendelsen av boka si. Det finnes selvfølgelig mange nyanser som faller ut både i en sånn bruk av ideene hans, og i et så kort sammendrag av dem som dette.

Manus for informasjonsfilmer

De fleste oppgavene vi kommer til å få, er å lage film og videoprogram som skal presentere et firma eller en organisasjon. Det krever en helt annen tenkning, og jeg har funnet ut at forfatterne Dwight Svain og Joye Swain har laget en bok som setter manusskribenter på rett spor. Boka er delt i tre deler, en om faktafilm, en om fiksjon, og en litt utdatert om leksjoner fra proffene.

Delen om produksjon av faktafilm har så mange tips at jeg har laget et norsk sammendrag, og tillater meg å publisere det siden boka begynner å bli litt årgangspreget og vanskelig å få tak i. Disse seks kapitlene inneholder heftig materiale som forbereder deg svært godt til å lage oppdragsfilm, og som kan brukes i forhold til de fleste typer oppdrag du får som handler om å fortelle en historie. Særlig kapittel 2 inneholder stoff som vil gjøre deg bemerket dersom du trener deg opp til å beherske det.