Lampene

Skyggelegging?

Kameraet

Farger

Hvittbalanse

Bløtt og hardt

Lampenes egenskaper

Lampenes egenskaper

• Reflektortype
• Fokuseringsmåte
• Typen lyspære

Reflektoren

Reflektorene bak lyskildene kan være forskjellige. Til konsert og scenebruk har vi lamper med parabolformet reflektor som sender lysstrålene parallellt, rett fram fra lyskasteren. Disse PAR-kasterne har du sett på utallige konserter hvor det rigges opp store mengder av dem for å lyssette scenen. De brukes ikke mye til film og tv, fordi de er for lite fleksible. Vi trenger lamper som kan justeres mer, og til det har vi laget noen lamper med bevegelig reflektor og fast pære, og andre hvor vi flytter pæra i forhold til reflektoren. Dermed kan vi bestemme hvor mye lyset skal spres fra lampa, og kan styre måten det treffer motivet.

Fokuseringsmåten

I tillegg til å flytte reflektor og lyspære i forhold til hverandre, kan vi styre lyset på flere måter. Vi kan sette en linse foran lampa som fokuserer lyset der vi vil ha det. Ulempen er at en slik linse fort blir tykk og tung, så den slipes ned til en fresnell-linse som er mye tynnere. Dette er en type lampe som brukes mye inne i studio, og som finnes i mange størrelser og lysstyrker. Disse metodene gir oss en viss kontroll, men for å unngå å "søle" lys på deler av dekorasjonen og omgivelsene setter vi låvedører på lampene. Disse metallvingene kan vi svinge inn foran lampa, og skygge for lyset der vi ikke vil ha det. (Låvedørene har ofte feste for filtere og annet, men det kommer vi tilbake til senere.) Til teater- og effektbruk blir denne fokuseringen for ullen. Vi må ha profilspoter med flere flyttbare linser for å lage de presise lyskjeglene vi trenger, og avblendingslameller som gir lyset skarpe kanter. Disse kasterne har også muligheter for å sette inn en gobo;en metallskive med et eller annet utskåret mønster som kan illudere alt fra lys fra vindusåpninger til abstrakte mønstere som kan gi liv til en ellers uspennende bakgrunn. De største profilspotene er følgelyskasterne som brukes på store sceneshow.

Lyspærene

De fleste lyskasterne vi bruker i tv-sammenheng har halogen-lyspærer. De gir et jevnt lys som holder en nokså stabil farge gjennom hele levetiden. Selvfølgelig blir de litt slitt underveis, og går meget sakte over mot rødere farger. Allikevel regner vi med at de ligger nær nok opp imot fargetemperaturen 3200K som kameraene er laget for. (Men endringene er såpass synlige med tiden at vi stiller hvittbalansen inne i studioet også.) Ulempen med halogenpærer er at de avgir nesten like mye varme som lys. Lyspærer på 200W representerer ikke noe stort problem, men når vi har lamper på 1.000W og 2.500W må vi se oss om så vi ikke utløser brannalarmer og overrislingsanlegg. Plasserer vi mange inn i et studio, blir behovet for ventilasjon akutt, og det skal helst ikke blåse så hardt at vi hører det i mikrofonene heller.

På slutten av 90-tallet ble teknologien rundt lysrør og lavenergilamper så bra at man kunne styre fargetemperaturen nøyaktig. Dermed ble det mulig å lage lyskastere med så mange rør at de gav like mye lys som halogenpærer, men med et mye lavere energiforbruk. En lyskaster med 6-8 38W lavenergilamper gir like mye lys som en bløttlyslampe med en 2.500W halogenpære. Ganger vi strømforbruket og kjølingsbehovet med ti (eller hundre i et stort studio), får vi en anelse om at det er store beløp å spare når det skal bygges nye studio. Ulempen er at lyskasterene blir ganske store, og at det ikke er veldig lett å lage harde lyskilder med store lysrør. I tillegg er teknologien som gjør at vi kan dimme lyset fra lampene ganske dyr, så foreløpig har lysrørsarmaturene ikke fått den utbredelse som de fortjener.

Skal vi ta med oss en halogenkaster ut, må vi henge på blåfilter for å matche fargetemperaturen på utelyset. Dermed blir det ikke veldig effektivt å bruke dem til å konkurere eller samarbeide med sollyset (selv om det kan være deilig å få en 800W lampe i ansiktet en kald vinterdag).

Til utebruk er det laget en type lyskastere som kalles HMI (Halogen Metal Iodide), og som nærmest kan beskrives som enorme elektronblitzer som blinker 50 ganger i sekundet. En HMI-lampe gir tre til fem ganger så mye lys pr watt som en tradisjonell halogen-pære, sånn at en lampe på 1.000W gir like mye lys som en halogenlampe på 4.000W med blåfilter på. Det lages HMI-lamper opp til 12.000W, og så kraftige lamper har ingen problemer med å illudere sola selv i store studio og på location. Det går an å leie HMI-lamper, men lyspærene er så kostbare at du ikke bare må betale for selve lampa, men du må betale timepris for bruk av lyspæra! Lampene trenger også en stor og tung elektronikk-enhet som kalles ballast, så til tross for at lyset er best egnet til utebruk, er systemene ikke videre portable.

LED-lamper

De fleste lyskildene vi har brukt utvikler både lys og varme. LED-pærer har den store fordelen at de ikke blir varme, de har tilnærmet ubegrenset holdbarhet i tillegg til at de bruker svært lite strøm. Ulempen er at de har begrenset lysstyrke, og at de i utgangspunktet har en høy fargetemperatur.

Produsentene har løst mye av problemene ved å sette sammen lyskilder med mange LED-pærer. I disse panelene setter de inn enkelte pærer med varmere farger, og har klart å gi panelene kontrollerte fargetemperaturer. Kameralys basert på LED gir mye ompfh uten å tømme batteriene under opptak.

LED-lamper til scene og teaterbruk har mange av de samme fordelene som utstyr laget for film- og tv-opptak, men har ikke alltid samme kontroll på fargetemperaturen.